Nye opplevelser om bord - en liten historie om ankerlivet

Ankerlivet trenger ikke å erstatte havnelivet, men en natt i ny og ne kan også svai gi helt nye opplevelser med båten. Eventyr!

Les Thomas Veber sin historie om hva ankerlivet kan bidra fra små øyeblikk i båtlivet ditt.

Jeg har seilt over Atlanterhavet flere ganger, men også seilt i Middelhavet, Nordsjøen, Den engelske kanal og selvfølgelig mye hjemme i Østersjøen og Kattegat. De største opplevelsene ombord på båten har nesten alltid vært når vi har ankret. Det spiller ingen rolle om det har vært i Spania, Tobago, Finland, den svenske skjærgården eller Øresund.

Forankring er så enkelt at det ikke trenger å være et stort prosjekt. Du kan gjøre det selv på en stressende dag, selv om du må jobbe dagen etter. Noen ganger gjør jeg det alene med en av barna mine på en helt vanlig hverdag. Bare for å ha litt eventyr i hverdagen.

Slipp, Mathilda, roper jeg til datteren min på 14 år, som står på fordekket. Hun kaster fortøyningene på broen, og jeg rykker Anna Lisa ut av setet vårt i havnen.

Mathilda skyter seg på fordekket mens vi seiler ut av havnehullet. Oktober-solen har nettopp gått ned og den kan kjennes på temperaturen. I mellomtiden sliter solen fremdeles fra sitt nye sted under horisonten for å farge de lyse høstskyene lilla og rosa. Jeg trekker pusten dypt og det er som om den kalde saltblandingsluften renser meg på innsiden. Når jeg puster ut igjen, forsvinner hele dagens arbeids stress.

"Blir det ikke fint her?" Mathilda roper på meg fra fordekket. Vi er bare noen få hundre meter utenfor havnen, men det er nok. Vi er allerede i en helt ny verden. Styrbord for oss er noen kilometer med sandstrand og åtte nautiske mil lenger nord er Øresundsbroen opplyst, som om det allerede var jul. Med unntak av at motoren er det helt stille rundt oss. Havet er flat.

"Perfekt," roper jeg tilbake og Mathilda løsner ankeret på baugsprydet. Når vi har satt ankeret godt, sitter vi på separate benker i cockpiten under sprayhooden. Det er nesten helt mørkt over Øresund nå, og Sjælland lyser bare blekrosa i noen minutter til. Mathilda har tatt en dyne med seg og vi varmer fingrene på kruset med dampende te. Vi trenger ikke si noe akkurat nå. Utsikten trenger inn i sjelene til oss og gir en følelse av ro og frihet. Ute i kanalen mellom Danmark og Sverige går et stort lasteskip nordover gjennom Flinterenden. Lanternene lyser opp nattehimmelen før de blander seg med lysene fra Øresundsbroen.

Jeg smiler til Mathilda og hun smiler tilbake. "Skal vi legge oss?" Mathilda nikker for hun vet hva det betyr. Vi kryper ned i køyene, hvor dieselvarmeren holder høsten kald og vi tar fram hver sin bok. Her skal vi sove i natt. Tidlig i morgen ringer vekkerklokken klokka seks. Det gir oss god tid til å spise frokost og seile inn i havnen igjen før vi går på skole og jobb klokka åtte.

Noen ganger skal det så lite til for å gjøre en opplevelse uforglemmelig. Vi kunne også bare ha blitt inne i havnen, men når vi anker blir det et lite eventyr. Et mikroeventyr som forgyller hverdagen. 

Det spiller ingen rolle om du seiler i Middelhavet, Karibien eller Østersjøen. Når du ankrer åpner du for helt nye opplevelser. Selv om nærmeste havn er flere timers seiling unna er kanskje den nærmeste ankerplassen innen noen få hundre meter? Du kan ta en god tur med båten selv om du ikke har så mye tid. Det er enkelt og trygt å forankre og gir deg mange flere opplevelser.

Når skal du ankre neste gang?